Tenk enda et år er gått. Det er 12 måneder siden vi så rakettene hilse det nye 2018. Det er 365 dager. Og det har gått så fort.
Svisj! så er det forbi.
For meg er det alltid litt spesielt inn mot de siste timene før vi runder et nytt år. Jeg blir litt ekstra ettertenksom. Jeg vandret litt inn i mitt eget lille område for alt som er passert og for alt som ikke kommer tilbake. Det som på flere måter ligger bak meg. Det kan være familie, det kan være muligheter som ikke kommer igjen, det kan være store og små ting. Men de ligger der, mer eller mindre bortgjemt som minner inne i vår egen verden. Det går årtier bakover.
Men nyttår bærer også mye mer med seg. Det bærer håpet om en ny dag, en ny start og et nytt år. Og spørsmålet kommer: Hva skal dette året bringe?
Nå kjøres det årskavalkader i TV. Det skrives årsrapporter over en lav sko. Det gjøres opp regnskap med debet og kredit. Balanserapporter, osv osv. Vi gjør opp status.
Jeg sitter her i stolen og kikker utover og tenker at det er enkelt med det som måles i konkrete tall og verdier. Men hva med de sakene som ikke er lett målbare. Det som bare hendte dette året. Hendelser som satte spor, sårhet, lengsel, utilstrekkelighet, motløshet. Kanskje du mistet noen i 2018, kanskje du tapte noen kamper. Det er ikke bare å lukke døra etter seg og glemme, vår historie følger oss. Og det er her jeg mange ganger merker at min harde dom over meg selv kommer. Og egen fordømmelse kan være vanskelig å komme ut av. Det er som en spiral som presser deg nedover, nedover...
Det er da jeg må snu meg mot Guds Ord. For Bibelen taler om disse ting. En ting er hva jeg sier og tenker om meg selv. Eller hva andre sier. Men hva sier Bibelen? Det er her hvor Gud taler til oss og Han ønsker å gi oss sitt perspektiv på deg og livet. Han ønsker å fortelle oss «at om hjerte vårt fordømmer oss så er Han større enn hjerte, Han kjenner alt» 1 Joh 3,20. Guds Ord er en kjærlighets erklæring til verden og til meg. Joh 3.16
Og her står vi, midt mellom et nytt og et gammelt år. Vi snur oss og ser bakover, og vi snur oss og ser framover. Og det store spørsmål er: Hva ser du?
Når jeg ser bakover så ser jeg en som gikk med meg også dette året. Jeg ser ikke et perfekt liv. Langt ifra. Jeg ser Jesus, min tro sin opphavsmann og fullender(Hebr 12,2). Han som startet en god gjerning i meg og som vil fullføre den. Han som lovet å være med alle dager. Han som lovet at som dagen er skal din styrke være(5.Mos 33,25). Han som gjennom profeten Jesaja ropte ut til sitt folk. «Frykt ikke, Jeg er med deg, Se deg ikke rådvill omkring for Jeg er din Gud, Jeg styrker deg, ja Jeg hjelper deg. Jeg holder deg oppe med Min rettferds høyre hånd». (Jesaja 41.10). Han som sa: La ikke hjertet bli grepet av angst, tro på Gud og tro på Meg. (Johannes 14.1). Det jeg ser skaper en trygghet hos meg for det som ligger foran.
Når du står der og ser deg omkring fra ditt ståsted så vet bare du hva du ser. Kanskje du er engstelig for det som ligger framfor deg? Da skal du vite at du ikke er alene om det. Dette bibelverset fra Jesaja 41.10 var det mest leste og delte bibel vers på You Vesion Bibelappen som lastes ned på mobiltelefoner over hele verden. Frykt ikke. Hverken når du ser framover eller bakover.
Det er mange som ser framover med Frykt. Men Jesus sier: Frykt ikke!
Når jeg ser framover så må jeg ta med meg erfaringene fra år som er gått og liv som er levd. Min opplevelse er at Han vil ikke slippe meg. Han gjeter sine sauer, Han passer sine barn. «Herren, han som drar foran deg, han skal være med deg – han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Du skal ikke frykte og ikke være motløs.» 5. Mosebok 31,8.
Av og til stopper en opp og tenker: Hva har jeg gjort for å fortjene alt dette? For det er litt av en pakke Han tilbyr. Det er et komplett Liv fra vugge til grav. Han som så meg allerede i Mors liv, Han vil føre meg helt fram. Og Jesus har en så fantastisk måte å fikse saker på. Jeg vil gå foran deg, Jeg vil føre deg til grønne enger og vann med hvile og div. Om du vandrer i døds skyggens dal(salme 23). Jeg vil, Jeg vil….
For en kjærlighet. Generelt sett så liker jeg sånne som bare sier: Jeg ordner det for deg. Og det er dette Jesus gjorde. Han så vår ufullkommenhet. Hans Ord på korset om at alt er fullbrakt er den store og uforståelige Sannhet om veien til Gud for oss. Da jeg vokte opp på bedehuset på Madla sang de gamle ofte Nils Frykmans salme:
Min framtids dag er lys og lang,
Den rekker bakom tidens tvang,
Der Gud og Lammet selv jeg ser,
Og ingen nød skal være mer.
For fra ditt ståsted kan du strekke deg og se enda lenger. Inn i evigheten.
Jeg så sier Johannes på Patmos:
«en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mere. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Og jeg hørte en høy røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud» Johannes Åpenbaring 21
For et utsiktspunkt du kan ha fra der du sitter i dag. Og du kan velge hva du vil se eller ikke se. Du kan velge å se denne utsikten «Fordi du er dyrebar i mine øyne, fordi du er aktet høyt og jeg elsker deg» Jes43.12. Blir du svimmel av utsikten så kan du lukke dine øyne og la tankene fly. I stillheten finnes der skatter gjemt på skjulte steder. Jes 45. Eller kanskje der er ting i ditt liv som skal lukkes. Noe du bærer på. Noe som har holdt sin hånd over deg i lange tider. Noen dører som skal lukkes.
Kanskje det er noen du skal tilgi. Eller noe du skal gi over til Jesus.
Ha et velsignet Godt Nyttår 2019!
