Globale produksjonskjeder og meg
«Made in Bangladesh» står det på vaskelappen i en t-skjorte jeg har. Plagget er riktignok sydd sammen der, men designet kommer fra Sverige og bomullen fra Tyrkia, plukket av arbeidere fra Syria. På baksiden av telefonen min kan jeg lese, «Designed in California», men jeg vet at den er skrudd sammen i Taiwan med et batteri fra Sør-Korea, minnekort fra Singapore, kamera og skjerm fra Japan og deksel fra Kina. For at batteriet skal fungere optimalt blir ofte mineralene kobolt fra Australia og koltan fra Kongo tilsatt.
Verden blir stadig mer globalisert, og de aller fleste varene vi kjøper til daglig har passert mange hender og landegrenser før de kan plukkes ned fra butikkhyllene i Norge. Mye av dette er takket være det vi kaller globale produksjonskjeder. Dette er store internasjonale strukturer bestående av ulike produsenter, leverandører og underleverandører som på forskjellige måter bidrar til produksjonen av en vare.
En viktig del av forretningsmodellen til internasjonale selskaper er å plassere store deler av vareproduksjonen i land med lave lønninger og svake eller manglende regelverk som kan beskytte arbeidstakerne. På den måten holdes produksjonskostnadene nede og inntjeningen oppe. En konsekvens av dette er at mange arbeidere i de globale produksjonskjedene lever med lave lønninger, umenneskelige og utrygge arbeidsforhold og få muligheter til å organisere seg. Videre gjør selskapenes utstrakt bruk av ulike underleverandører at produksjonskjedene ofte blir uoversiktlige og vanskelige å etterprøve.
I de senere år har en del merkevareselskaper etter mange medieoppslag og press fra sivilsamfunnet, erkjent at de mangler oversikt over sine produksjonsledd og hvordan forholdene er ved egne og underleverandørenes fabrikker. Denne manglende oversikten gjør det vanskelig å vite om arbeidernes grunnleggende rettigheter blir ivaretatt. Mange har derfor fått på plass retningslinjer og regler som skal passe på at produktene fremstilles under anstendige og trygge arbeidsforhold igjennom hele produksjonskjeden. Men gode retningslinjer og regelverk ikke er nok. De må etterleves. Undersøkelser viser at det er nødvendig med jevnlige tilsyn i alle ledd. Sivilsamfunnsorganisasjoner som Initiativ for Etisk Handel og Fremtiden i Våre Hender har vært med å kreve at klesprodusenter må være åpne om hvilke fabrikker og underleverandører de bruker. Gjennom dette kan vi få en bedre forståelse av arbeidernes vilkår, arbeidsforhold og rettigheter og videre bidra til fagforeninger, organisasjoner og media kan varsle om kritikkverdige forhold.
Stadig flere norske selskaper har begynt å åpne opp egne fabrikklister, men det er fremdeles mange som ikke har tatt dette steget ennå. Oppdaterte lister på hvem som har åpne og ikke åpne fabrikklister kan du finne på hjemmesiden til Framtiden i våre hender.
I årets Global uke mot moderne slaveri har vi et særlig fokus på forbrukernes ansvar. Selv om det i siste instans er politikere og selskapene som sitter på ansvaret for å skape rettferdige arbeidsforhold i produksjonskjeden så kan vi som forbrukere også spille en enormt viktig rolle. VI vil gjøre dette i solidaritet med de som utnyttes, ikke kun for å tilfredsstille egen samvittighet.
Så mange som 25 millioner mennesker lever i slaveri i ulike former for tvangsarbeid. Mange av disse er involvert i produksjonen av varer som vi kjøper i Norge. Både som kirke og medmennesker vi et ansvar for å stille krav til at de varene vi kjøper skal bli produsert på en rettferdig måte. Dette er ikke alltid like lett, men KFUK-KFUM Global har laget en håndbok med konkrete tips og råd til hva vi kan tenke på i egen hverdag om vi vil bli en bedre og mer etiske forbrukere. Her står det blant annet om hva vi bør se etter når vi handler, hvilken kjeder vi må se opp for, samt verktøy for å yte motstand. Finn den her.
Når vi handler etisk og rettferdig, gjør vi det lønnsomt for selskaper og bedrifter å sikre en etisk og rettferdig vareproduksjon. På den måten kan vi bidra til at bomullsplukkeren fra Syria, gruvearbeideren i Kongo, fabrikkarbeideren i Kina og syersken i Bangladesh alle får et trygt arbeidsmiljø og rettferdig lønn for jobben de gjør.
Bli med i kampen mot slavefrie produksjonskjeder!
Gå inn på www.globaluke.no for mer informasjon
