Et av favoritt program på fjernsyn er Okand arving. Det har gått over et par sesonger og gir oss innblikk i flere spennende liv. Oftest er det noen som har levd ensomt av forskjellige årsaker. Sannheten er at i Sverige dør det hvert år flere som ikke de finner livsarvingene til. Vi har fått være med på reiser til Øst Europa, Afrika, Amerika og Canada. Det er de eminente programlederne Kattis Ahlstrøm og Niklas Kallner som leder oss gjennom letingen. De oppsøker personer, plasser, byer og arbeidsplasser for å finne et ledespor. Og gjennom disse brikkene så finner de ofte det de leter etter. Arvinger til en liten eller stor sum. Arv de ikke visste om, eller arv de hadde avskrevet. Ofte går historien tilbake til store hendelser som krig, flykt, tragedier. Vi møter mennesker som gled fra hverandre, som tok sjebnesvangre valg. Ingen historie er lik, ingen historie lar deg sitte igjen upåvirket. Det er levde liv på godt og vondt.
Til min glede oppdaget jeg at det er kommet en ny sesong. Det er en stund til den kommer til Norge, men på Svt play ligger den klar og venter på meg. O glede O lykke.
Jeg setter meg klar i stolen med ipaden på fanget. Introen starter på svensk: «Det finns manniskor som utan at veta om det har retten til et arv». Vi blir dratt inn i verden til Jan Mottl som i sitt testamente vil gi alt han eier til et hjem for hjemløse hunder. Han skriver selv at han ikke har noen barn. Og han har heller aldri fortalt noen at han har barn. Undringen blir derfor stor da det i arkiver dukker opp to barn. Men de er ikke å finne. Og så begynner letinga. I arkiver, i Tsjekkia, i Milano. Og det er så spennende. For her dukker historiene opp. Om tvangsarbeid i konsentrasjonsleiren Mauthausen, om en barndom uten far og med en mor som ikke var tilstede. Om flykt og adskillelse. Og vi ser mennesket bak, hvordan livet formet dem, hvordan utseende, holdninger, livsførsel også kan bli en del av arven.
Men hovedpoenget er at de har rett på en arv fra sin far. Og hadde ingen tatt på seg saken og gått flere ekstra mil, så hadde arven havnet i statskassen i Sverige.
Jeg kan ikke la være å tenke på den arven som Jesus har etterlatt her til oss. Til alle. En arv sier bibelen som aldri forgår, en arv som aldri skitnes til og aldri visner (1.Pet 1,4) Bibelens hovedbudskap er at Han har forberedt en arv for alle, og det Jesus vil fortelle fra sin Far er at Han er kommet for at alle skal finne denne skatten.
Arveoppgjør kan være så som så. Det kan bli vanskelig. Flere har opplevd at krangelen startet med noen små ting. Og så eskalerte det. Og nå snakker de ikke sammen. De skal nå dele noe som egentlig var felleseie hjemme hos mor og far. Noe som var familiens verdi, men som nå blir barnas utfordringer. En eiendom, en bil, et maleri eller en pute. Kanskje noen blir forfordelt. Slik opplevdes det i alle fall. Når eierne er borte kommer en annen holdning inn, jeg vil ha min del.
Gi meg min del av arven sa den ene sønnen til far sin. (Luk 15) Og han gjorde så. Så tok rikdommen han av sted inn i det mørke rom. Til alt var tomt, til og med bank kontoen. Nei arv er ikke lett.
Arven som Jesus har lagt klar for oss er vanskelig å sammenligne med vårt begrep om arv. For den er ikke mulig å telle i kroner og øre. Den kan ikke omsettes i penger og selges til andre. Det er ikke et bo som skal gjøres opp. En viss størrelse på en kake som skal fordeles. Er det to å fordele på er stykkene store. Er det ti som skal fordeles så blir de mindre. Der er ikke slike synbare verdier i Guds arveoppgjør. Alle får arven fullt ut. Alle får likt. Alle får en skatt i himmelen som ikke forgår. Et løfte om en evighet sammen med Han. Et løfte om en plass hvor ikke nød, sykdom, savn, død skal være mer. En plass hvor Han er sentrum for alt. Hvor ingen skal mangle noe.
En fattig mann gikk rundt i New Yorks gater og tigget penger i et helt år. En dag rørte han ved en fremmed manns skulder «Gode mann, har du en skilling til meg?»
Mannen snudde seg. Det var faren til tiggeren. «En skilling!» utbrøt han. «Jeg har lett etter deg i atten år, Alt det jeg eier er ditt» Gutten viste seg å være sønnen han hadde lett etter, arvingen. Han fikk alt. Ikke fordi han hadde fortjent det. Men på grunn av slektskap.
Bibelen sier: Er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Krist medarvinger såfremt vi lider med Han, for at vi også skal herliggjøres med Han (Rom 8.17)
Han ville at alle skulle få del i arven. Et evig liv sammen med Han i himmelen. Samle dere ikke skatter på jorden, samle heller skatter i himmelen.
Når programmet går mot slutten. Og papirene legges fram. Noen ganger er det en grav å besøke. Så kommer arvebeløpet fram. Det er sjelden at pengenes rikdom blir det viktigste. Det viktigste er å finne fred. Gjøre opp. Fortelle. Åpne opp et stengt kapittel i livet.
Der er mange ting i denne serien som ikke kan sammenlignes med Guds Rike, med Vår Far. For ofte er det den voksne som har valgt vekk sine arvinger. Slik er det ikke i «vår» fortelling. Her er det Gud som er trofast og vi som ofte er troløse.
Men der er en ting som står igjen. Noen må lete etter de arvingene som ikke vet at en stor arv står og venter på dem. Og du kan føle at du har sløst arven vekk. Men Nei. Denne arven kan ikke sløses vekk. Arven oppbevares på et trygt sted. Denne verdisentralen lekker ikke.
Dens verdi er uendelig som Nåden er uendelig.
