Noen vers jeg alltid faller tilbake på, uansett omstendighet, er Efeserne 2, 8-10:
For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Jeg kan like gjerne innrømme det: Jeg er til tider et nervevrak. Tro og tvil vandrer ofte parallelt hos meg, og jeg vet at dersom troen skulle vært mitt eget verk og min egen fortjeneste, så hadde kristenlivet mitt vært ganske håpløst. Men troen er ikke mitt verk: Den er Guds gave! Det gir meg mot, styrke og håp for i dag og for framtiden. (Kristen)livet kan absolutt være strevsomt. Men frelsen, troen og de ferdiglagte gjerningene er gitt meg av Gud! Og det som er gitt av Gud, det står fast. Ikke på grunn av hvem jeg er eller hva jeg kan gjøre, men på grunn av hvem Jesus er og hva han har gjort!
