I den nordøstlige del av India ligger en liten by, Gehlaur. En fattig landsby. Ikke langt unna er det større byer med både skole og helsevesen. Det var bare et problem, det lå et stort fjell mellom. Og veien rundt var over 7 mil. Og det var langt.
Der var en farlig vei over fjellet som kunne brukes hvis det var krise. Men den var bratt og livsfarlig. En dag skulle kona til Dashrath Manjhi gå med mat til mannen sin som jobbet på andre siden av fjellet. Det gikk gale og hun skled og skadet seg hardt. Lege ble tilkalt, men han mente det var for farlig å gå over fjellet når mørket kom, så han tok den lange veien rundt fjellet. Han kom fram tidlig om morgenen, men da satt Dashrath ved siden av sin døde kone. Det var for sent.
Da bestemte han seg, han solgte tre geiter og kjøpte slegge og meisel og klatret opp på fjellet. Noe måtte gjøres. Fjellet hadde tatt så mange liv gjennom generasjoner. Hver dag klatret han opp på fjellet og hugget. Folk sa det hadde klikket for han. Til og med broren hans sa han var blitt gal. Men Dashrath Mandjhi fjernet stein for stein. Dag etter dag, år etter år. Og endelig etter 22 år var han ferdig. En ny vei var åpnet gjennom fjellet. Landsbyfolket kunne vandre trygt til omverden. "Dette fjellet har gjort nok ondt mot landsbyen og folket mitt", sa Dashrath når han var ferdig. "Ingen ville gjøre noe så jeg bare bestemte meg. Jeg startet arbeidet i kjærlighet til min kone, men fortsatte for mitt folk. Dersom jeg ikke gjorde det, hvem ville sa gjøre det?", sa Manjhi.
I 22 år jobbet han. Først helt alene, men når folk så at han gjorde framgang så kom noen med og hjalp til med redskaper og mat til han og familien.
1982 ble en 110 meter lang vei, 10 meter bred og med en 8 meter høy skjæring åpnet. For et arbeid, for en utholdenhet og for en kjærlighet til kone og landsbyen.
Når hindringene er store og fjellene som omgir oss er så høye at det ser håpløst ut er det lett å gi opp. Få av oss har motet til å bare gyve på. Og få har utholdenheten som denne mann utviste. Ubestigelige og bratte fjell kan være så mangt. Det kan være arbeidsoppgaver, det kan være familiesituasjoner, og det kan være sykdom og økonomi.
Vi satt hjemme på kontoret to av mine brødre og meg. Vi slet med økonomien i firmaet vårt som vi hadde overtatt etter far på Madla. Det var tøffe tak, og redselen for at hus og hjem skulle ryke var helt reel. Det var sent om kvelden og vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Vi var utslitte og rådløse. Da kom min far inn. "Nå må dere gå hjem og få litt søvn og så skal dokker merke at Herren skal stride for dere." Jeg ble nok litt irritert, fordi her blandet far inn et bibelvers (2.Mosebok 14.14) inn i det som jeg mente var bare vårt ansvar. Men vi gjorde som far sa. Vi gikk hjem og fikk oss noe søvn.
Det ble mange harde år, men noe skjedde i mitt hjerte den dagen. Jeg merker det mer og mer etter hvert som jeg også får noen erfaringer og noen år på nakken. Der er En som vil stride for oss, En som går foran oss, En som leder og viser vei. En som vil jevne ut det bakkete land, som vil sprenge porter av bronse og hogge av bommer av jern. En som vil gi oss skatter i mørket og rikdommer skjult på hemmelige steder. I alt dette skal vi kjenne at Jeg er Herren som kalte deg ved navn. (Jesaja 45 2-3) Det var Kong Kyros som fikk disse ord fra Jesaja, men de er også Guds Ord gitt til meg og deg, og står som et løfte og en erfaring vi kan få med oss på veien.
Jesus åpnet en ny og levende vei for oss like inn til det aller helligste. Det vil si inn til Guds hjerte. Tenk at det er slik! Inn til der all kjærlighet og håp har sin kilde og opphav.
I dag er veien som Dasjrath Mandjhi hugget ut med egne krefter og hender i bruk av over 60 landsbyer. Trafikken er stor og hverdagen har blitt lettere og tryggere for mange. Han som de kalte gal er i dag hyllet som en stor helt og velgjører. Ting kan snu.
Jeg legger ned pennen og folder hendene: Kjære himmelske Far, Takk for at du har åpnet en vei for oss inn til deg. Takk for at vi får gå den veien trygt fordi du går med. Hjelp meg til å ta med meg de jeg møter på vandringen og vise dem at det finnes en trygg og god vei som fører fram til det evige Liv.
